Munken Kassapa
Theragatha 1062–1074

(Til norsk ved Kåre A. Lie og Tone Lie Bøttinger.)

Etter måltidet
vandrer jeg, Kassapa,
fjellet steile stier.
Uten bånd
mediterer jeg her --
høyt over angst og redsel.

Etter måltidet
vandrer jeg, Kassapa,
fjellet steile stier.
Uten bånd
mediterer jeg her --
høyt over lystens flammeverden.

Etter måltidet
vandrer jeg, Kassapa,
fjellet steile stier.
Uten bånd
mediterer jeg her --
høyt over sinnets sorte strømmer.

Overstrødd med moskusroser
bølger høylandets saftige enger,
elefantens trompetstøt slår mellom berg ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.

Som tordenskyer står blåne bak blåne
... og se det kjølige, friske skimmer
av regn i de røde billenes vinger!
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.

Kledd i tordenskybankenes farge
kneiser tinder som spir og tårn
over elefantbrølets gjallende ekko ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.

Åsenes skoger glitrer av regn
og brer sitt løv over vismenn på vandring
og påfugl som skriker i trekronene ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.

Dette er nok,
det er alt jeg behøver
for å leve i meditasjon.
Dette er alt
en flittig munk behøver
for å trene oppmerksomheten.

Dette er nok,
det er alt jeg behøver
for å leve tilfreds som munk.
Dette er alt
en flittig munk behøver
for å fordype seg i sinnet.

Over åssider dekket av linblomster blå
som regnskyer myldrer vingede skarer
hyllet i brusende, glansfulle fjær ..
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.

Fri fra byenes trengsel, befolket
av hjort og gaseller i flokk -- og fugl
i fargesprakende, muntre mengder ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.

Klare kilder og bekker perler
rundt knivskarp stein -- vannliljetjern
svaler apens sorte fjes og slukker hjortens tørst ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.

Ikke engang den vakreste musikk
gir meg slik fryd og glede
som når jeg dypt konsentrert og våkent
skuer den sanne lærens natur!