Talaputa
Talaputa tilhørte en skuespillerfamilie og ble født i Rajagaha. Som voksen ble han kjent over hele India som en dyktig skuespiller og teatersjef. I spissen for et ensemble som besto av fem hundre kvinnelige skuespillere, dansere og akrobater, reiste han omkring og underholdt ved markeder, i små og store byer og ved hoffene, og høstet stor heder og berømmelse.
På en av sine turneer kom han igjen til Rajagaha og hadde stor suksess med forestillingen sin. Han fikk høre at Mesteren også var der i byen og gikk for å treffe ham. Han hilste høflig og satte seg ned ved siden av Mesteren.
- Jeg har hørt gamle skuespillere og teaterinstruktører si at en skuespiller som spiller godt og morer publikum, vil bli gjenfødt i de leende guders himmel etter at han er død,- sa han. - Hva sier du til det, Mester?
- Ikke spør meg om dette, teatersjef, svarte Buddha.
Men Talaputa insisterte og gjentok spørsmålet to ganger til, bare for å bli avvist.
Da han spurte for fjerde gang, svarte Buddha:
- Hvis du spiller på menneskenes begjær, hat og uforstand slik at du styrker disse negative egenskapene i dem, kommer du til å bli gjenfødt i pine etter at du er død. Men hvis du holder fast på det du har hørt gamle skuespillere og teaterinstruktører si om at en skuespiller som spiller godt og morer publikum, vil bli gjenfødt i de leende guders himmel etter at han er død, da klamrer du deg til et feilaktig synspunkt. Og den som klamrer seg til feilaktige synspunkter, vil bli gjenfødt enten i pine eller på dyrenes nivå.
Da Talaputa hørte dette, begynte han å gråte.
- Jeg sa jo at du ikke skulle spørre meg om dette, sa Buddha.
- Jeg gråter ikke for det du sa, svarte Talaputa. - Jeg gråter fordi de gamle skuespillerne har lurt meg.
Så lyttet han mens Mesteren forklarte læren. Han ble overbevist av det han hørte, og lot seg ordinere som munk. Deretter tok han fatt på innsiktstreningen og ble snart en arahant.
Senere diktet han disse versene om sinnets lengsel etter dypere forståelse:
1091
Når - å, når skal jeg få leve
fjernt fra verden, i fjellets huler,
og oppnå innsikt, gnistrende klar,
i den flyktige tilværelsen?
Min drøm, min lengtende tanke .
når skal dette skje?
1092
Når - å, når skal jeg få vandre
i vismannens fillete, gule kappe,
ydmyk, uten tanke for meg selv?
Når skal forvirring, begjær og hat
knuses og slås til døde
av meg i mitt svale skogsal-bo?
1093
Når skal jeg se min kropp - et reir
av gift og råte - med strålende innsikt
og fri for frykt? Og slik leve uten
dødsangst i skogens skygge?
Min drøm, min lengtende tanke!
Når skal dette skje?
1094
Når - å, når skal jeg gripe fatt
i sverdet smidd av skarpsinn! Hogge
det slyngende, grufullt blomstrende begjær
ved roten - deretter leve i fred!
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1095
Når - å, når tar jeg plutselig fatt
seernes skarpslipte, mektige sverd
og knuser Mara og hele hans hær
fra Løvetronen, mitt gylne sete?
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1096
Når - å, når skal jeg bli sett
i lag med de høviske, gode
som viser læren respekt, og rolig
skuer verden i sannhetens lys?
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1097
Når - å, når skal plagene lindres?
På Giribbaja søker jeg målet
men pines av vind og hete,
av tørst og tretthet, insekter og kryp!
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1098
Når - å, når skal jeg i visdom
og konsentrert oppmerksomhet
se Buddhas fire sannheter
som er så vanskelige å finne?
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1099
Når - å, når skal jeg i samlet ro
og visdom se verdens makeløse syner,
dens lyder, dufter, smak og berøring
som sinnets flammende bål av fenomener?
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1100
Når - å, når skal vonde ords slag
prelle av uten å såre?
Og når skal rosende ords kjærtegn
passere uten å røre meg?
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1101
Når - å, når skal jeg se alle ting,
eksistensens indre og ytre elementer,
delene av min personlighet, sinnets fenomener
som tørre strå og døde kvister?
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1102
Når - å, når skal de blåsvarte skyer,
tunge av forfriskende regn,
slippe sin dyrebare last over meg
der jeg vandrer kappekledd i skogen?
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1103
Når - å, når skal jeg fra grotten i fjellet
høre den skimrende påfuglens skrik
og reise meg, lyttende, fordypet i tanker
på udødeligheten, og veien dit!
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1104
Når - å, når skal jeg krysse de mektige
elvene, Ganges, Yamuna, Sarasvati -
og det storslåtte, skremmende havet
uten å synke; ved åndens kraft?
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1105
Når - å, når skal jeg bryte lystens lenker,
ja, som en vill elefant sprenge sansenes fengsel!
Og lukke øynene for verdens skjønnhet,
i hengiven, dyp meditasjon ...
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1106
Når - å, når skal jeg juble i fryd
over å ha vunnet vismannens lære -
slik en fattig mann, tynget av gjeld til de rike
jubler når han finner en skatt?
Min drøm, min lengtende tanke ...
når skal dette skje?
1107
Mitt sinn - i mange år ba du meg:
- Gå ut! Har du ikke snart fått nok?-
Så gikk jeg. Jeg forlot mitt hjem:
Hvorfor gir du meg ikke styrke!
1108
Var det ikke du som lokket:
- På Giribbaja vil fuglers sang
og vingebrus hilse tordenen -
å, gledesfylte meditasjon!-
1109
Slekt og venner, de jeg har kjær,
lek og verdslig forlystelse -
alt ga jeg opp for dette livet!
Å, mitt sinn, blir du aldri fornøyd?
1110
Oppgaven er min - ingen andres.
Det er tid for kamp, ikke for sorg.
Jeg ser at alt skjelver. Jeg har gått
for å søke den evige vei.
1111
Den veltalende, vognstyreren,
den beste, den store legen sa:
- Sinnet er en sprellende ape -
vond å temme for den lystne!-
1112
Uvitende folks nytelser er
mange, søte og henrivende ...
de søker smerten i nye liv
og kastes til helvetes pinsler.
1113
- I lunden, der påfugls og hegres skrik
gjenlyder, og du æres
av tigres og leoparders selskap,
legger du alle hensyn
til kroppens velvære bort - og lykkes!-
- slik talte du, mitt hjerte.
1114
- Øv deg grundig i dypmeditasjon,
tren all din evne og kraft;
energi, oppmerksomhet, likevekt,
kunnskap, fred, konsentrasjon
og glede. Øv deg! Bli våken og skarp!
La de tre kunnskaper gro
gjennom Buddhas veiledning - grip læren!-
- slik talte du, mitt hjerte.
1115
- Øv deg; gå udødelighetens vei -
kast deg ut i frihetens hav
der alle vonde ting er til ende -
gå den åttedelte vei
så du kan rense alt som er urent!-
- slik talte du, mitt hjerte.
1116
- Kroppen og sinnet er bare pine.
Lær å betrakte dem slik!
Se dem som de er: som smertens kilder -
forkast dem! Og gjør det straks!
Få ende på lidelsen her og nå!-
- slik talte du, mitt hjerte.
1117
- Ledet av innsikten ser du at alt
som smuldrer opp er lidelse;
tomhet har ingen substans; og pine
dreper og ødelegger.
Stans ditt ustadige, flakkende sinn!-
- slik talte du, mitt hjerte.
1118
- Med glattraket hode, fillete, stygg;
med sprukken bolle i hånd
skal du gå fra hus til hus og tigge.
Følg den store vismanns ord,
vær læremesteren dypt hengiven!-
- slik talte du, mitt hjerte.
1119
- Behersk deg godt; hold ditt sinn i tømme
når du går blant andre folk
som ikke kan styre seg; vær du fri!
Vær som den klare fullmånen
som stråler på nattens sorte himmel!-
- slik talte du, mitt hjerte.
1120
- Vær en som bor i skogen og lever
av den maten folk vil gi -
vær en som ferdes på gravplasser, kledd
i kappe sydd av filler.
Vær en som alltid sitter konsentrert
i stille meditasjon,
og med glede rister av seg alt vondt!-
- slik talte du, mitt hjerte.
1121
Mitt sinn! Når du slik i iver ildner
meg til det som er flyktig -
er du ikke da lik han som planter
et tre for å høste frukt,
for så å skjære treet ned ved roten
rett før frukten har modnet?
1122
Du formløse, du som streifer omkring
ensom i vide verden -
jeg vil ikke lyde din befaling!
Nei, ikke nå! For vonde
og farlige er sansenes lyster.
Lindringen ferdes jeg mot.
1123
Ikke gikk jeg ut fra hjemmet som munk
av ulykke eller sorg,
av skamløshet eller tankeløshet,
bortvist fra landet, eller
for livsopphold. Nei, ditt gode forslag
fulgte jeg, du, mitt hjerte!
1124
- Å være nøysom og ha få ønsker,
å være helt fri fra hat,
å lindre all smerte og lidelse -
dette roses av de gode.-
- slik talte du, mitt hjerte! Men siden
falt du i gamle snarer.
1125
Alt begjær og all min uvitenhet,
alt hat og alt som er kjært,
skjønne former og sanselig glede
spydde jeg opp. Å svelge
det jeg endelig kastet opp, vil jeg
ikke engang prøve på!
1126
Hvor jeg enn gikk, fulgte jeg din vilje
og hørte din tale, mitt sinn!
Grunn til sinne har jeg ikke gitt deg
på år og lange tider -
og alt du gir meg til takk er plager
som lar meg streife omkring!
1127
Kun du, mitt sinn, gjør oss til brahmaner
eller adelsmenn: kun du
gjør oss til kongelige rådmenn; til
borgere og tjenere.
Og blir vi en gang guddommelige
er det ved din kraft, mitt sinn!
1128
Bare du er årsak til at vi blir
krigerske, sinte guder
eller havner i helvetes pinsler.
På grunn av deg blir vi dyr,
fordømte spøkelser og demoner.
Din kraft er årsak til alt!
1129
Du bedrar meg jo igjen og igjen -
ved skuespill skifter du
ansikt fra øyeblikk til øyeblikk
og leker med min forstand
som om jeg var en galning! Likevel:
sviktet jeg noen gang deg?
1130
Før vandret sinnet mitt omkring
nøyaktig som det fant det for godt.
Men fra i dag skal jeg styre det vel,
slik føreren styrer en vill elefant.
1131
Men Mesteren lot meg få se verden
som flyktig, uten kjerne.
- Kast meg fremad i voldsomme sprang
slik at jeg mestrer læren!
La meg krysse den flommende elven,
de store, farlige stryk!
1132
Mitt sinn - ting er ikke lenger som før!
Vent ikke at jeg faller
tilbake i din makt. Jeg har gått ut
som munk i munkenes flokk,
jeg følger vismannen! Slike som meg
skal aldri ødelegges.
1133
Dypeste hav og høyeste tinder,
elvene og jorden selv;
øst, vest, nord og sør, senit og nadir;
på alle eksistensplan -
overalt finnes sorg og lidelse!
Hvor, hjerte, finner du ro?
1134
Mitt mål er bestemt til fasthet, hjerte!
Hva vil du gjøre med det?
Kontrollen har du mistet! - En skinnsekk
åpen i begge ender
vil ingen ha. Fri og bevare meg
for å berøre denne,
der gørra tyter fra ni åpninger -
den uvarige kroppen!
1135
I en grotte eller på en fjelltopp
nær antilopens stier,
der villsvin gjemmer seg i kratt og skog
overrislet av regnvann,
eller på en vakker, åpen slette ...
der skal vi hvile, mitt sinn.
Og der, i grottens kjølige bolig
skal du finne sann glede.
1136
De blåglinsende, svevende fugler
med halefjær og vinger
i fargesterk prakt, hilser tordenen
med skjønne melodier -
hver gang du mediterer i skogen
skal deres sang fryde deg!
1137
Når regnet faller på spirende gress
og lunden står i full blomst
som en myk og luftig, duftende sky,
skal jeg hvile der inne
som et tre mellom fjellene; og mykt
vil det være - som bomull.
1138
Der skal jeg være herre og mester -
ja, la meg være fornøyd
med det jeg har! Som en flittig garver
banker et katteskinn mykt,
skal jeg gjøre deg føyelig, mitt sinn,
og få deg til å lystre.
1139
Der skal jeg være herre og mester -
ja, la meg være fornøyd
med det jeg har! Med min viljestyrke
skal jeg ta makt over deg
slik elefanttemmeren tar makten
over et vilt dyr i brunst.
1140
Når du står veltemmet ved min side,
slik en fyrig fullblodshest
står stødig og trygt hos treneren sin,
kan jeg gå den trygge vei
som praktiseres og følges av dem
som vokter sine sinn.
1141
Jeg skal binde deg fast til objektet
jeg mediterer over,
slik elefanten bindes til stolpen
med kraftig tau. Da blir du
oppmerksomt voktet, forsvarlig røktet
og fri fra all eksistens.
1142
Når du i visdom avskjærer veien
som fører deg galt av sted;
når du ved trening tar fatt på veien
som leder deg mot hvilen;
når du ser hvordan alle ting blir til
og deretter forsvinner -
skal du bli arving til den høyeste,
hvis tale er aller best.
1143
Å, hjerte! Lenge holdt du meg fanget
i illusjonenes garn -
du slepte meg hit og dit, som var jeg
landsbytosk eller ludder.
Vil du ikke heller følge ham som
befrir - den store vismann?
1144
Liksom hjorten følger sine lyster,
fri i de fagre lunder
under tinder og mørkeblå skyer,
skal jeg frydes alene
i fjellet. Å, mitt sinn! Visst skal du bli
en som når den annen bredd!
1145
De som er slaver under din vilje
kjenner kun toskens lykke.
Hjerte! De menn og kvinner du lokker
er fanget i dødens garn!
De gleder seg under Maras kontroll
og fråtser i sanselig rus.
.
E-mail:
Copyright @ 2006, Kåre A. Lie. All rights reserved.